tirsdag 25. oktober 2011

Gretten...Så bare baller det seg på...

Blir fort gretten i dag. Tenker alt for mye på drømmemannen i dag. Ungene maser, og andre ting er ikke helt stabilt heller.
Blir stressa...
Åssen skal jeg komme tåreløs igjennom dagen tro...
Herregud, jeg er så egoistisk. tener så på hvor urettfedig det er fordi denne dagen ble tatt fra meg. Dagen der jeg skulle gjøre det beste jeg kunne for å gi han en spesiell og fin dag. Han gjorde min dag så spesiell, virkelig alt han visste jeg ble glad for. Så får ikke jeg gjøre det tilbake...
Egoistiske tanker, som ikke gir seg.



2uker... Jeg klarer ikke skjønne det...
Husker jeg sa til han at jeg syns det var begtryggende å vite at han hadde langvaige forhold bak seg. Og husker han sa at det ikke var så betryggende at jeg kun hadde hatt ett forhold bak meg som bare varte halvannet år..
Så gikk han etter 2uker..
Jeg begynner å lure på hva som er så ille med meg, klarer å få mannfolk som i bunn og grunn ønsker seg barn og familie, hele pakka, til å ikke ønske seg dette likevel lenger..
Samtidig vil jeg ikke vite hva det er som gjør at jeg er så ille heller..

Drømmemann... Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg alt du ønsket og ville ha, og så mye mer.
Jeg ha så mye mer å gi, si, vise, gjøre. Men det spiller ingenrolle for deg lenger.
Det gjør så vondt. Savnet etter deg er så stort, så dypt. Du er så sinnsykt fantastisk. Du aner det ikke selv en gang. Husker så alt for godt hvordan du så på meg når du sa at du elsket meg.
Første gangen du sa du elsket meg. I leiligheten din, bare oss to der. Så totalt hengvien..
Måten du var på, så på meg på, viet meg alt. Ingen har noen gang gjort sånn før, ingen kan komme i nærheten av det du var.. Er...
Måten du ville alt med meg, ingen har noen gang villet så mye med meg, eller virket så seriøs på ALT.
Aldri har jeg blitt tatt inn i en familie som jeg ble tatt inn i din.
Jeg hadde så tro på oss, på deg.
Aldri trodd på noe så sterkt som jeg har trodd på oss..

Det er så vondt å ikke kunne være nær deg, å ikke kunne kysse deg, å ikke kunne holde rundt deg, å ikke kunne bli holdt rundt av deg. .
Jeg elsker deg fremdeles like høyt som jeg har gjort hele tia. Det gir seg ikke, følelsene mine forsvinner ikke, falmer ikke. Du er den eneste ene.
Drømmemann...

Jeg sier jo ikke alt dette til deg, men akkurat på dette punktet kjenner jeg deg, og du kjenner meg.
Jeg vet at du vet der er sånn.


Alfie....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar