Nytt fokus.

Nytt fokus i hverdagen.
Nå er det nok, nå skal jeg prøve å tenke på meg selv. I den forstand at nå skal jeg leve livet for meg selv, ungene og bikkja. Nå skal jeg ut av sorgene. Nå skal ikke jeg bli bindt fast til noen som jeg ikke vil være bindt fast til.

Det viste seg at mine anelser og mistanker om at kameraten min hadde sterke følelser for meg var sanne. Selom han gang på gang nektet for det. Denne kameraten er en ex. Og minnene har virkelig strømmet tilbake om hvordan det var å leve med han. Jeg ville bare ha vennskap nå, det sa han at han også ville. Men han lyvde... igjen... Ikke ville jeg hatt noe mer enn vennskap i det hele tatt noensinne heller.
Han viste sine sanne sider (igjen), etter jeg traff en fyr på lørdag når jeg var ute.

Jeg kan ærlig si, at jeg er veldig glad for at det ble slutt den gangen det gjorde, selvom det var veldig vondt.
Det går ikke ann å leve med en sånn mann, og mange har snakka om hvor mye jeg forrandret meg mens jeg var med han, og bare ble verre og verre. Ble ikke meg selv igjen på lang tid etter det bruddet.

Drømmemannen.
En regle for seg selv.
Jeg vil ikke være opphengt i han mer. Jeg vil være så opptatt i dagen min at jeg slutter å tenke på han.
Han begynner å oppføre seg teitere og teitere, jeg ser hvordan han er, jeg hører fra folk som har kjent han og hører om alt han har gjort, som han aldri fortalte meg. Han har ikke vært den engle gutten han har påstått.
Han førte meg bak lyset når vi var sammen, og fortsatte frem til nå.
Han vil ikke ha meg som en del i livet hans, hverken som venn eller noe annet.
Han har gitt meg tidenes største hjertesorg. Det blir aldri glemt, men det skal legges under en stein og ikke tas frem igjen.
Jeg er stygg når jeg sier det, men jeg håper han aldri finner ekte kjælighet igjen, og at han dør ulykkelig ensom og alene.

Sakte men sikkert har jeg funnet livet mitt tilbake. Livet jeg egentlig mistet for ett par år siden.
Jeg ha gode venner og bekjente.
Og det mangler ikke på ting å finne på, har ei venninne som mer en gjerne vil komme ut å besøke meg selvom jeg har ungene. Og livet mitt begynner igjen nå.
Jeg skal ha besøk, skal finne på ting. Skal ikke la det kjipe dra meg ned.
Skal flørte, og ingen skal nekte meg det. Skal se ut som jeg vil, for jeg bestemmer over meg, ingen andre.

Familie, venner og bikkja.


Alfie..

(Lurer dere på noe, så spør. )

Huff. har nesten ikke ord.

Ja, i dag har det skjedd litt av hvert. Mye skummelt, og mye av dagen er ganske tåkete.

Jeg kan tenke mye rart om faren til mine barn, men når jeg ringte til han i dag så var han her med en gang på tross av at i bor 4-5timer unna hverandre. Men ikke bare han var her, dama hans kom også!

Jeg er så glad for at de uten å tenke på det bare satt seg i bilen og kom begge to. Jeg spurte ikke en gang. Og nå tok de med seg sønnen vår hjem til de, og der blir han i 2uker i første omgang. Så snakker i sammen og drøfter hva i skal gjøre videre etter det.

Er veldig glad for at både faren og stemoren til ungene kom, jeg takka de masse når de var her.
Ungene er heldige som har de to.

Alfie!

PMTO kurs.. // Ut i dag,

Igår dukket det opp ett brev. Innvilget søknad om PMTO kurs.
Med tiltaksplan, men ikke noe om oppstart. Skjønte ikke noe særlig og ser at jeg må ringe litt til mandag.

Er ikke tilfeldigvis noen som popper innom her som har vært med på PMTO kurs eller kjenner noen som har vært med på det? Noen som kunne fortellt litt om det har vært givende og hjelpende?

Det har egentlig skjedd lite de siste dagene.

Folk har mast om at det har vært storm på sørlandet. Og må si om dette har vært storm så er jeg litt skuffa. Men så er nok ikke vi de som har hatt den verste vinden her. Vi mista bare strømmen en gang og den kom tilbake ganske fort. Det har blåst trær over ende her, men vi har absolutt ikke hatt det ille hvertfall.
Nå er de mas om at det kan blåse opp til storm på nytt i dag også. Men tror det nå jeg ser det. :P


Idag er jeg invitert på fest. Kanskje ikke det lureste jeg kan finne på riktig enda, men det er lenge siden jeg har hilst på folket så jeg tar meg en tur og blir nok å holde litt igjen på alokoholen og drikkepresset som måtte komme. Har virkelig ikke lyst til å buse ut i tårer og dritt i kveld.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på han. På drømmemannen..
Men siden det er party på gang i dag så håper jeg at tankene kan styre seg unna bare litt.

Ønsk meg lykke til. Så forteller jeg vel en av dagene om åssen det gikk.

Alfie.

Litt om hele dagen omtrent.

Hører rykter om at den sinnsyke blåsinga skal ta seg opp og bli verre igjen de neste dagene. Pluss masse regnvær. Velvel, har kjøpt inn den del stearinlys og telys, i håp om at vi har nok :P (Har vi sikkert. :P )

Kjøpt meg regntøy også, noe jeg ikke har hatt siden jeg var en unge. Så det var ganske på tide, neste på lista blir å få kjøpt meg støvler. :P

Uansett, håper vi slipper å miste strømmen igjen, det ganske kjedelig å sitte i mørket i flere timer og bare glo. Har ikke noen brettspill å ta meg til, ikke en uslig liten kortstokk en gang.

Etter å ha labba i regnet opp til bhg på morran idag kom jeg klissklass ned til mamma, rakk å tørke litt helt til jeg skulle dusje bikkja. Vet ikke hvem som var våtest av meg eller Bamse, men tror vi stilte ganske likt på slutten av dusjinga :P

Første som skjer når Bamse kommer ut, rulle seg i søle! Hurra!

Åh, foressten. Jeg har fått ett marsvin i hus. Stille liten sak. (Kviner masse når ho tror ho skal få noe. :P )
Foreløipg koslig, men blir nok ikke boende her nei. Jeg har nok dyr fra før + at jeg er allergisk. Vil prøve å få temt den så mye som mulig for så å finne ett godt hjem til den.

Jammen meg ikke bare meg som er trøtt etter en tidlig start på dagen. Guttungen sovna på sofaen nå han. Jentungen holder vel ut litt til, men blir ikke seine kvelden på noen av oss i dag.
Blir nok til at jeg legger meg i halv elleve tia.

SÅ pøver vi på en like tidlig morgnen i morra også. Godt med godt tid istedefor hastverk ^^,
(Og ikke får jeg tid til å tenke _for_ mye på Drømmemannen heller når jeg har noe å gjøre hele tia, enten det er unger, dyr, sove, rydde eller whatnot.)

Sove.

Ja, det tok jo ikke lange tia i går. Jeg sovna på sofaen fra alt. Midt i en tanke slukna jeg. Kanskje like greit.
Halv ti tia sovna jeg, og våkna igjen kvart på seks, kunne like gjerne stå opp da. Så fikk vi god tid i dag istedefor hastverk sånn som vi pleier å ha. Var egentlig godt å sovne tidlig, og sove lenge.

Alfie.

Tenker for mye

Tenke så mye på Drømmemannen min. Er så mange forskjellige tanker.
Stortsett sitter jeg bare i min egen lille transe om han hele tia.
Tenker masse på alt det fine med han, og noen ganger glimter det til med tanker som gjør at jeg blir dritsur.

Han har verken tid eller råd til å treffe meg (siden han nå må ta buss og pga opppussing og jobb). Men han har plutselig veldig god tid til å ta en spontan guttetur i tre uker i desember.

Helt ærlig, jeg tror ikke jeg ser han mer. Det gjør vondere enn jeg vil at folk skal vite.

Ikveld har jeg pause. Pause fra å henge med noen. I kveld må jeg være meg, må ha tid til å være lei meg selvom det er ufattelig vondt, tid til å stoppe opp.. Til meg selv rett og slett.

Alt er ett ork..

Alfie.

Hater å være uten strøm

Ja, hater å være uten strøm. Det har blåst så kraftig at over 10.000 satt uten strøm.
Nå ha vi vært heldige å fått tilbake strømmen igjen, og håpe den holder seg. føste gang gikk den vel i fem tia tror jeg. På toppen av all grusomhet har jeg fått blærekatar og kommer meg ikke til legevakta. Men fikk sendt opp kameraten min med en urinprøve for meg.
Sykepleieren jeg snakka med var veldig snill, men legen hørtes ut som en dust.
Han mente nemlig at appelsinjuice og paracet var kuren jeg trengte.

Nei sorry. Nå har jeg hatt så mye blærekatar opp igjennom livet at jeg vet at smertestillende ikke gjør en dritt og at _JEG_ trenger antibiotika for å få vekk blærekataren.

Skal ringe til fastlegen i morra for å få noe ordentlig medisin.

Fikk heldigvis melding av kameraten min nå om at han er på vei tilbake straks.
Skal bli en gudslykke å få noe som får trykket og svien vekk <3

Alfie.

Julepynt

På tide å pynte med julepynt. (sinne fra i går har lagt seg, så blir både julepynt og julefeiring, men ingen adventskalende i år)

Så stå jeg her med kassa mi med julepynt, og det første jeg ser er to julestjerner som skal i vinduet..
Faen... Tenk at en julestjerne kan ha noe å si på humøret. Blir faktisk lei meg med en gang jeg så de.

Se det for dere:
Vi var i leiligheten hans i vår, så kikker vi igjennom boden hans."Oi, sånn julestjerne har jeg også! :P To faktisk."
D: "Jasså? Kanskje du ha tre denne jula da."
meg: "Hæ?"
D: "Ja, visst du vil da."
Meg: "Men det vil jeg jo!" =D

Det var første gangen han tok opp at han ville vi skulle flytte sammen.
Sjokkert men overlykkelig ble jeg.

Men nå er alt jeg har bare minner. Har alt for mye små minner. Ting som betyr noe for meg, som minner meg på alt..
Skal bli spennende å se hvordan det går med pyntinga..

Alfie...

Avlyser Jul.

Det er nettopp det jeg gjør.

Julaften i år, vi blir hjemme. Ingen pakker, ingenting. Helt vanlig dag.
Advent? Vel, ingen kalender, ingen julepynt.

Jeg orker ikke mer tull, og de har virkelig respekter at mitt soverom går man ikke bare inn på å tar for seg.
Men på morgenen i dag så hadde de vært der å tatt for seg. Jeg hadde pakket inn pakkekalender gavene deres og dratt frem julepynt. Hvem har vært å åpnet alt og tatt det? Joda, ungene har det.
At de har våget seg inn på mitt soverom når jeg sov i stua, og ødelegger det jeg ordner for de aksepterer jeg ikke. 

Og jeg har virkelig ikke energi til å overse tullet deres lenger. De går for langt.
Jeg orker ikke legge inn masse energi og penger i noe de bare saboterer.

Jul er avlyst, og allerede har jeg sagt ifra til nesten alle det berører om at jula skjer ikke for vår del.

Skrillex konsteren 22/11.2011

Tror vi var i oslo i halv fem tia på ettermiddagen, brukte tia på å surre rundt på Oslo S.
Vi bestemte oss for å spise, men bestemte oss vel for det ganske seint, og rakk ikke det før vi følte vi måtte løpe til køen for å komme sånn nogenlunde langt nok forann i køen, halv åtte kom vi til køen og der stod det to gutter fra før. Hurra, vi var blandt de 4 første i køen. =D

Sakte men sikkert kom det flere, og køen ble bare en plass full av random folk. :P Nisselue gjengen var vi. Pga en av de første gutta frøys, og løp for å kjøpe to tepper og kjøpte en nisse lue i samme slengen. Det endte da med at kameraten min stakk å kjøpte to nisseluer, og så stakk han bak oss å kjøpte ett lite lager så alle de forann kunne ha nisseluer.
Etter å ha stått i kø halvannen time så kommer en fyr bort til oss og sier, dere skal ha denne! Dere er faen meg først i køen! Og ga oss en kebab. :P Det var omtrent bare jille folk, noen utstikkere som prøvde å hoppe over gjerdet og komme forann i køen, men de kicka vi ut. Og en full dust som reiv av stoppteipen og skulle gå igjennom hele køen. tulling....

 (Ser kasen ut, men veldig god. :P )

Når vi endelig slapp inn, gikk vi veldig fort. (Fikk ikke lov til å løpe. :P ) Og jammen fikk vi plassen jeg ville ha, HELT foran i midten. Vi kunne se perfekt! Men etterhvert som musikken begynte, med Flux Pavilion begynte folk å dytte noe helt forjævlig. Andre rundt oss sa at det var det verste de hadde vært med på. Kameraten min stod bak meg og holdt dyttinga unna meg. Vi ga oss ikke før Skrillex kom ut på senen. Vi fikk hørt litt av første sangen, jeg fikk filma litt og hadde han jammen meg ikke langt unna. Men da måtte vi innse at det ikke gikk mer og fikk hjelp av vaktene opp fra gjerdet.

Det var veldig kjipt å ikke kunne stå der mer, men herregud. Det var helt forjævlig dytting, og de tok opp folk hele tia.

Planen til nisseluegjengen om å kaste alle luene opp på senen gikk i dass . :P

Fikk tatt meg en røyk, og bak der vi kunne gå ut stod det en stand, Vi kunne ta så mye vi ville, alt var gratis! Kokain, GHB, Ecstasy, Amfetamin osv.
Uteseksjonen.no

Kameraten min tok bilde av bordet. Og når jeg får lurt han til å gi meg noen av bildene han tok så skal jeg få redigert dette innlegget og lagt inn bilder fra konserten. Mine bilder og videoer har jeg ikke fått inn på pc'n enda. Men det kommer.

Men, når vi kom inn igjen fikk vi lurt oss inn i mengden og jeg fikk sitte på skuldrene til kameraten min og sett kjempe masse. Etterhvert ser vi at det har kommet opp En av luene på senen og Skrillex tar den på! Fuck yeah! =D


Det var en drit bra kveld, og kameraten min gjorde alt for at jeg skulle få med meg mest mulig. Tusen Tusen Takk til han. For han gjorde en mer enn bra nok jobb, Og skulle ikke egentlig ha gjort noe i det hele tatt. =)

Har så mye å si, men det er så mye at jeg ikke helt vet hvor jeg skal ta fra.
Skrillex tok opp ligther og det gjorde resten av oss også, vi skreik, vi sang med, vi digga han alle sammen tror jeg! :P Og på slutten løp han rundt med nisselua, ett sjal fra en av de som stod forran og noe ant som jeg ikke fikk med meg hva var. Tok de foran i hendene. (misunnelig!!!!)

Jeg kan ikke gå glipp av hovefestivalen 2012 nå, ikke når jeg vet at han kommer!

Det er den beste opplevelsen i mitt liv!

Herregud, man møter på mye i køen, jeg skriver det nå, for jeg glemte det ett øyeblikk.
Pissing i flasker og poser, mens jeg holdt tepper for å hjelpe de å skjule ting xD Jeg MÅ vaske skoa mine. Posepissinga til guttene gikk ikke som planlagt. Og det kom også fram at det er visst billigere å runke på offentligplass enn det er å pisse.

Skrillex.

Vi kom hjem fra Oslo i seks tia på morgenen i dag, Og jeg skal skrive om det senere i dag/kveld.
Tok litt bilder, og filma masse. Råeste opplevelsen jeg har hatt. Digga det!

Drømmemann....

Ekstremt dårlig dag i dag. Veldig, veldig.
Veldig, veldig.. Dårlig..

Handler rett og slett om vennskap, og om drømmemannen. Men ikke de to sammen. Nei, to helt forskjellige "historier".


Får ikke sove i natt, jeg føler meg misbrukt. Men er ikke misbrukt. Maktesløs over meg selv, skuffet over meg selv. Jeg går rett og slett så langt utenfor min komfortsone for denne mannen at jeg begynner å bli kvalm av meg selv. Og jeg setter han foran alt og alle. Tilbake får jeg ett knull og ett klapp på skuldra.
Jeg slipper alt jeg har i hendene øyeblikket han vil og kommer løpende.
Biter i meg ting gang på gang, holder tårene tilbake så godt jeg kan. Og når han er borte får det utløp.
I kveld har det bare gått utover selvfølelsen min, selvtilliten min.. I kveld føler jeg meg urettferdig behandla. Kanskje fordi ting bare ha ballet seg på hos meg og blitt liggende i hode.
Jeg savner mannen, og jeg skulle så forferdelig ønske at han savnet meg også.. Og det er jævla urettferdig at jeg sitter igjen å føler så mye for han og at han ikke føler en dritt for meg.
Det er urettferdig at jeg ikke klarer å være på facebook, fordi jeg se han har det så bra. Når jeg ikke har det bra. Jeg skulle ønske han var ulykkelig uten meg. Jeg er en egoist. Jeg vet det. Jeg kan ikke forsvare det, vil ikke forsvare det. Skulle ønske jeg var den eneste som kunne gjøre han verdens lykkeligste, og at det gjorde like vondt for han å puste uten meg, som det gjør for meg å puste uten han.

Jeg vil ikke gå videre, jeg vil gå videre. Jeg vil ditt jeg vil datt. Jeg vil ikke ditt, jeg vil ikke datt.
Jeg vil alt, men samtidig ingenting. Jeg føle alt er _min_ feil, jeg føler alt er hans feil. Men til syvende å sist, så føler jeg så absolutt at alt er min feil.

Jeg vil ikke gå videre, men jeg vil gå videre. Men, nei. Jeg vil ikke det, for den eneste jeg vil ha er deg!
Noen ganger nekter jeg virkelig å tro at du ikke skjønner det, hvordan kan du sitte der og ikke forstå det?

Følelsene går så opp og ned. Glad, trist, sinna, lei, fornøyd, full av faen, full av kos. Full av omsorg og empati, tom for omsorg og empati. Alt går så opp og ned. Hele tia tenker jeg at herregud, joda. Jeg er klar for å tilbake på facebook, må bare suck it up, men ender alltid tilbake på nei, nei jeg er ikke klar. Vil aldri bli klar.


Dette vennskaps greiene jeg har issues med får vente.
Klarer ikke alt i ett innlegg, uten pauser fra meg selv.
Kanskje det kommer i natt, kanskje en annen natt. Nå må jeg fokusere litt. Skal avgårde i morra, Skrillex som sagt så mange ganger før.

Alfie...

Ble ikke fornøyd med bytte.

Fikk bytta, ikke rosa. Lilla. større i kinna enn jeg hadde og mindre i medusa enn jeg hadde.
Og det var greit der og da. Nå angrer jeg. Heldigvis har jeg de orginale kulene mine, og jeg kommer til å bytte i løpet av kvelden.
Det ble ikke pent. Fikk fiksa på nesa, og er veldig fornøyd med det hvertfall. Var heldigvis ikke dyrt med nye kuler og hjelp til å bytte, så er ikke noe tap at jeg bytter tilbake til de gamle hjemme.

Skal hive i meg noe mat, bytte kuler og dusje. Håper dette går på en liten time. Venter på drømmemannen.

Blir bare rosa snakk jo. Og Drømmemann snakk.

En jeg kjenner godt sa til meg at det var bemerkningsverdig at jeg følte meg bedre med meg selv etter jeg farga håret rosa. Eneste jeg klarte å tenke da var, "jøss. syns det?"

I kveld kommer drømmemannen.. Jeg grugleder meg. Han har jo hverken hørt eller sett påfunnet mitt med håret. Og jeg lurer veldig på åssen han kommer til å reagere, er jo en drastisk forandring. Fra mørkebrunt til knæsj rosa. Tenker å sminke meg med rosa øyenskygge også til han kommer. Og om jeg har flaks så har studioet jeg pleier å gå til rosa kuler i mine størrelser til kinn og medusa. Så da blir det jo veldig anderledes iforhold til det dømmemannen er vandt til å se meg. Håret mitt er blitt helt forferdelig slitt og ødelagt med all bleikinga jeg holdt på med for å få det lyst nok til å farge rosa. For å få det til å ikke se helt forferdelig ut, så fletter jeg håret i en flette som går skrått fra midten bak og titter frem på en ene skulderen. Da ser det plutselig mye bedre ut med en gang når alt er samlet.

I dag må jeg bytte ut en fine expanderen min med en tunnel også, har ikke lyst til å risikere å få røska ut expanderen min på konsert i morra nemlig. Forestiller meg at om den skulle bli røska til så kunne det gjort veldig vondt. Det som er teit nå, er at jeg ikke har noen rosa tunnel i 6mm, men en mørkeblå.

Klarer bare å få tankene til å havne tilbake på drømmemannen igjen uansett hva jeg prøver å tenke på for noe annet i dag.
Tankene flyr ekstra på han siden jeg har farga håret uten å si noe eller hinte noe til han om det en gang.
Lurer så på reaksjonen han, hva han kommer til å si til det. Kommer han til å kvekke til når han kommer inn døra og ser meg?

Tror ikke han kommer til å syns det er ille. Men at han får litt sjokk tror jeg.
Famillien min vet hvordan ståa er når det kommer til meg og drømmemannen, så når jeg sa at han skulle komme en tur i kveld og at han ikke visste om håret så bare lo ho.
Og jeg vet at ho kommer til å spørre om reaksjonen hans når jeg ser ho igjen. :P Og antageligvis le igjen.


Fra A til Å, så burde jeg lette på raua å få rydda her, ikke at det er så mye å gjør egentlig. Men tiltak nok fordet. Jeg liker egentlig den ene bobla mi om at rotet bare forsvinner av seg selv om jeg venter lenge nok.
Den bobla som egentlig ikke finnes.
Må se den veldig kjedelige realiteten, at rotet forsvinner kun om jeg gjør noe med det. :P

JA, I MORRA ER DET SKRILLEX! =D
Og da blir jeg gående i en Skrillex boble, og ingenting skal ødelegge den dagen. INGENTING!

Rosa, drømmemann, skrillex. Vil egentlig ha alt på en gang, men får vel nøye meg med rosa og skrillex samtidig. Blir bra det =)

Alfie!

Skrillex

Herregud! Gleder meg!

Alfie!

Sol, Drømmemann og Skrillex?

Det er faktisk en liten sjans for at jeg treffer drømmemannen i morra. Jeg tør ikke glede meg for mye, selvom alt inni meg skriker av glede så holder det likevel litt tilbake. Jeg er redd det ikke skal gå på en eller anna måte likevel. At jeg får en melding i morra.

Men, så digg det hadde vært. Om jeg fikk truffet han i morra, også reiser på skrillex i overmorgen.
Hadde vært så gøy å sett reaksjonen hans også, for han vet nemlig ikke at jeg har farget håret rosa heller. Så jeg aner ikke hva han synes eller tenker om det. Stakkaren får sikkert sjokk. :P

Tok sin tid før ungene la merke til at jeg hadde farga det også, de er vel vandt til mine påfunn, tror det tok omlag 4timer før de bare. "Ey, det har ikke jeg sett før?!?"
Og den eneste som syns det var kult i familien var den ene søstra mi. :P

Men det spiller ingen rolle, er godt fornøyd selv.
=)

Får jeg vilja mi så blir det mer rosa på meg, jeg må bare finne ut mulighetene først.
Og det rosa håret blir en stund, så lenge jeg kan ha råd til hårfargene så blir det hvertfall .

Prøver forgjeves å ikke tenke for mye på drømmemannen og at jeg kanskje treffer han i morra. Blir bare så glad av å tenke på det, tenke på han. akkurat nå...

Men noe som hjelpet på humøret i dag også, det er litt sol ute. Ikke bare det kjipe grå været som har vært det siste. Sola titter frem, det er håp for i morra, det er garantert Skrillex i overmorra og det er bare litt småplukk igjen å rydde hjemme før det er STRØKENT her. =)



Alfie.

ROSA!

Idag kom hentelappen jeg har venta så lenge på. Men den kom ikke i min postkasse, den kom til foreldrene mine. Og den har lagt siden onsdag og ventet på postkontoret. *irritert*

MEN, nå er håret rosa, har ikke testa den blå. Redd for å ødelegge sveisen min heilt. :P
Og selvom mange mener jeg er for gammel til dette tullet her, så er jeg personlig veldig fornøyd.
Til syvende og sist så er det jo det som betyr noe =)

Dagen har egentlig gått ganske fint. Bamse har klart å gå på beinet sitt i dag, så dyrlegetur får vente litt til.
Og de verste tankene om andre ting har lagt unna litt i dag. Var egentlig godt å ikke gå inn på facebook i dag.

Nå må jeg legge meg snart, og håpe at i morra blir som i dag.
4dager igjen til skrillex! Herreguuuuuud, jeg gleder meg! :D

Og jeg skal prøve å få tak i rosa kuler til cheeksa mine og medusaen min.
Men slettes ikke sikkert at det er lett å få tak i på kort varsel.
Men, skal høre med de hvertfall.

Alfie.

søvnmangel og sorgen min.

Jeg skulle ønske den gjorde noe fornuftig med meg i natt.
Sånn som å få meg til å rydde og vaske leiligheten så det er shina til i morra, og jeg bare an hoppe ut med bikkja en tur på plenen her på morran. Men jeg sitter på en hard pinnestol på kjøkkenet klint fast til pc'n, med katten liggende på gulvet på jakka mi mens ho maler for harde livet.

Eneste lyset jeg har på er på kjøkkenet, så det lyser opp rotet jeg sitter i men som jeg foreløpig velger å ignorere.
Prøver å motivere meg selv med hvor koslig jeg og ungene kan ha det her i morra kveld før de legger seg. Kanskje ta helge kosen litt tidlig og ha kveldsmiddag og litt godteri om jeg får rydda og vaska ferdig som jeg lyst til. Enten fredag eller lørdag. en kose dag i helga må jeg ha med de uansett. Store bebissene mine. <3


Alfiie out!
Prøve å komme i gang litt hvertfall.

Blæh!

Natt til 18/11.2011 02:21, jeg har nå deaktivert min facebookside for andre gang i år.
Jeg måtte bare innse, det var for tidlig å komme tilbake enda.

Jeg fikk hilst på gamle kjente via grupper. Og har fått forståelse for at jeg ikke orker enda å komme tilbake.
Under min siste tid på face brukte jeg tia på å skaffe meg spotify og snakka på msn :P altså, relativt lite på selve facebook.

Har funnet fram papirene jeg har som tilhører Bamse, og hurra.. Der står selvfølgelig navnet til Drømmemannen på kjøpskontrakten. Og ikke kan det fjernes, for det er printa ut med våre navn sammen på papira.

Står stamtavlenavnet til bikkja som vi fant sammen. Sårt..

Og enda, har jeg faktisk ikke fått stamtavla. Venter veldig på at den skal komme, og sendte mail til oppdretter for å etterlyse den. Så får vi se hva oppdretter svarer.


Også håper vi hårfargene mine kommer i morra, for nå er jeg lei av å se ut som en mishandla brennmanet pga bleiking av håret.

Hjelpes, hva er søvn? Det vet ikke jeg lenger.
Er nok ekstra overfølsom pga det også.

Årh, lyst til hundre ting på en gang!!!

Herregud, hva går det av meg?

Griner og griner. Takk gud for at dagen snart er omme.
På den andre siden har jeg fått mer å bekymre meg for. Bamse setter ikke ned den ene labben i bakken, halter og har alltid hatt litt vondt for å reise seg og huffa seg masse. Nå er jeg livredd for å miste bikkja mi også.

Tårene som spretter er en blanding av Drømmemannen, bikkja og at jeg igjen forlater Facebook. .

Jeg visste det var en dårlig idè å melde seg inn på facebook igjen. Alt for dårlig.
Alt for mange minner, alt for mange personer til å minne meg på, og selvfølgelig han. Han.
Jeg klarer det ikke. Det er en fantastisk gruppe med mennesker der inne, flere faktisk. Men det er ikke nok til å holde meg gående vekk fra dagtankene.

Jeg bare legger meg på sofaen, og sipper enda mer mens jeg hører på denne sangen her.
grinerJeg klarer ikke annet nå.

Kjærlighet, verdens beste følelse som kan ende opp med å bli verdens verste følelse.

De tyngste dagene i måneden er nå.  Heldigvis den siste nå. 15nde, 16ende og 17ende.

Jeg husker ikke lenger hvor mange ganger jeg har grenet nå, men siste nå har var så lenge.
i halvannen time har jeg lagt på sofaen uten å klare å stoppe.
Sendt en lang melding til både søstra mi og mamma, bare for å få noe av tankene vekk fra hode. Uten å nødvendigvis få svar. Og jeg tror egentlig at folk rundt meg tror det går bedre med meg enn det egentlig gjør.
For jeg sier ikke så mye lenger. Jeg gjemmer det vekk til jeg er alene.

Men det begynner å bli ganske vondt og tungt å holde alt tilbake så mye.
Jeg er trist, jeg har det vondt. Det er ikke bedre. Jeg elsker han like høyt enda, lengselen etter han tar livet av meg.
Kan vel likegodt skrive inn meldinga jeg sendte inn her.

Jeg må bare si det yil noen. Uten at jeg trenger noe svar egentlig. Må bare ha det ut av hode. Datoene 15ende, 16ende og 17endeer de verste. For det var alltid noe med meg og Drømmemannen som skjedde da.
Jeg klarer ikke ant enn å grine. Det gjør så vondt enda, det er ikke mer igjen av meg. Jeg savner han så helt forjævlig intenst! Jeg elsker han så! Jeg får ikke sove, jeg får ikke gjort noe som helst, for alt jeg tenker på er han, hele tia. Jeg er så utslitt av å elske han så, og av å savne han så. Det gjør heilt vondt i kroppen. Og ingen kan noen gang forstå hvordan det er, og ingen kan noen gang gjøre det bedre. Jeg mister han bare mer og mer. Jeg mister meg selv, for jeg klarer ikke leve ordentlig uten han. Jeg prøver og prøver, men mislykkes heile tia. Og alt jeg vil er å ha han hjem igjen å få lov til å vise han hvor mye jeg elsker han. Men jeg må alltid bare skjule alt jeg føler for han. Jeg ville gitt alt for den mannen. Alt. Og jeg får ikke lov. Og det er så ubeskrivelig vondt. Det er tungt å holde inne på alt. Det gjør vondt å le, å vite at jeg ikke kan gå hjem å fortelle han om det som var så vittig. Det gjør vondt å føle at jeg ikke ser bra nok ut for han, å vite at min kjærlighet ikke er nok for han. Det gjør vondt å vite at jeg aldri vil gjøre han så lykkelig som jeg ønsker og drømmer om. Han, han var alt. Og det er så urettferdig at han strevde så for å gjøre bursdagen min så bra, så måtte jeg bare sitte å lure på om jeg skulle tørre å sende gratulasjonsmelding på telefonen, og ikke kunne gjøre noenting. Jeg trodde ikke det var mulig å elske en person så høyt som jeg elsker akkurat han. Det er skummelt at så stor kjærlighet for ett menneske an være så sinnsyt, sinnsykt godt, og på samme måte den verste smerten man noen gang kan oppleve. Den største sorgen. Og det er grusomt at ett menneske skal kunne ha så mye makt over en annen person uten å ville ha det.



Jeg er helt nummen etter all grininga. Nummen i hele kroppen.
Tom, men likevel full av lengsel.

Sangen går igjen i hode mitt. Siri Nilsen - Alle snakker sant/Hvor skal du gå?

Og jeg griner mer.

Jeg kan enda se deg klart foran meg, og alt jeg klarer å gjøre er å grine.

Du, bare du.
Vi rakk alt for mye på alt for kort tid.
Jeg falt så hardt for deg at det skulle ikke vært lov.
Jeg klarer ikke se veien uten deg. Alle får sitt livskjærlighet.
Men det vil ikke dermed si at man er så heldig å får beholde den.

Jeg kommer alltid til å hate meg selv for at du dro.
Kommer alltid til å ha en lengsel etter deg, følelse for deg.
Knipser du kommer jeg løpende uten å blunke.


Alfie.. </3

Faregene mine.. Og Drømmemann..

Ikke noe pakke i dag heller.. Nå begynner jeg å bli skuffa. Jeg har alltid vært imponert over den korte leveringstida til superkul, men nå svikter de meg litt. Selvom jeg bestilte på lørdag har jeg alltid fått varene mine 1 eller 2 dager etter bestillinga. Og nå har jeg venta i tre dager, VET at det ikke er mye. Men like suffende når man er vandt til å få ting fort og venter noe forfedelig fordi man gleder seg så til forandringer. I know, jeg er klagete og sær :P

Jeg har våget meg inn på facebook igjen i dag. Det var en dårlig ide, jeg trodde det var en dårlig ide, og det viste seg glatt å være det også...
Jeg har allerede felt mange tårer siden jeg logget meg på for noen timer siden. Og kjenner det ligger flere tårer rett rundt hjørnet. Alle sier jeg burde slette han som venn for å slippe å se han osv. Men jeg vil ikke, jeg er ikke sur på han. Savnet er vondt, det skriker inni meg. Men jeg kan ikke slette han fra livet mitt.
På tross av alt, så var han en stor del av livet mitt i en kort periode. Større enn noen andre har vært.

Jeg vil ha oppmerksomheten hans, men får den ikke. Vil ikke ha andres oppmerksomhet. Kanskje derfor jeg reagerer med å farge håret i sjokk farger og tar flere piercinger.
Jeg vet det er fåtallet av gutter/mannfolk som liker jenter på min alder som ser sånn ut. (Selvom jeg kun er meg selv, og gjenspeiler det i utseende.) Jo mer jeg utfolder utseende mitt, jo mindre oppmerksomhet vil jeg få, og jo mindre vil jeg ha å irritere meg over.

-drømmemann.. du kan ikke mene at du ikke forstår at jeg fremdeles elsker deg høyere enn mitt eget liv?
Skulle ønske jeg turte å spør han om det. Men nei, jeg gjør ikke det.
Du kan ikke mene at du ikke forstår at jeg gjør ting for deg jeg aldri ville gjort for noen andre. Har du ikke sett at hver gang du sier hopp så spør jeg hvor høyt?

Jeg har turt å si nei til deg en gang, men gikk ganske raskt tilbake på det fordi jeg var livredd for å miste noe.

Jeg savner deg, lengselen etter deg gjør så vondt at jeg har lyst til å spy.
Jeg elsker deg så høyt, og tanken på at du vil ha meg bort knuser meg. Det gjør vondt, og det følels seriøst som om hjertet blør.
Jeg har så vondt i hode hele tia fordi tårene presser på mens jeg prøver forgjeves å holde de tilbake hele tiden.
Jeg har begynt å drikke sukkerfri brus, fordi jeg er livredd for kaloriene i vanlig cola.
Jeg begynte å spise igjen, og strever for å spise mindre og mindre hver dag. For jeg er livredd for å bli tjukk, livredd for at du ikke skulle ville ha meg på den siste måten lenger.

Hvorfor sa du ikke ifra når vi hadde en avtale om at du ikke kom likevel?
Hvorfor fant jeg dette ut av andre?

Det er så mye jeg lurer på som jeg aldri kommer til å spørre deg om, som jeg aldri kommer til å si.
For jeg er livredd.. Livredd for å miste deg helt.

Alfie...

Frøken Utålmodig. (Fra i går!)

Jeg venter meg halvt ihjel på hårfargene. Utålmodig som jeg er går ingenting fort nok. Hår blir ikke lyst fort nok, de andre fargene kommer ikke fort nok, dagene til skrillex går ikke fort nok. INGENTING!!

HÅPER, fargene er her i morra. Selvom jeg antageligvis må ha en bleking til, men den har jeg stående på hylla her og ta i morra, og bare håper veldig at jeg kan dekke over igjen i morra også. :P

Må få fiksa på septumen min også før tirsdag igjen. Kula datt plutselig ut av ringen, og jeg klarer ikke å fikse det selv. Så må inn på studio... Igjen.. :P Lurer på om de er lei av å se meg der inne :P

Og må bytte ut expanderen jeg har i venstre øre til en tunnel. Har kommet til 6mm i venstre øre nå. Neste steg er å få den opp til 8mm. Men det går nok ikke denne måneden.

Alfie.

Tøtte mandag.

Mandag, trøtte trøtte mandag.
Opptur i det kjipe som skjer, så blir det skrillex på meg likevel. Og, det er bare 8dager igjen!

Jeg har krangla en del med kameraten min, han ha fått gjennomgå litt fra meg stakkaren. Men alt er fint igjen, og det er ganske avslappende å henge med han. Får tankene vekk fra alt jeg blir minnet på når jeg er alene.

Men nu, tilbake til dagen. følge unger til barnehage, og styre litt. Og MÅ få tak i blekemiddel til håret i dag!

Alfie..

Silly is a natural state

So true!

Helga.

Helga har vært litt opp og ned.

Lørdag gikk fint. Faren til kidsa kom faktisk en tur og tok de med ut. Da så jeg mitt snitt til å spille gørr høy musikk på noen høytalere en kamerat ville jeg skulle ha. Mens jeg hører på musikken får jeg ett lite innfall. Eller, nei, det kan ikke kalles innfall. For jeg har hatt lyst lenge. Men nå, nå bestilte jeg. Jeg surra meg inn på superkul.no og bestilte meg en flaske blå og to flasker rosa hårfarge. Og siden jeg ha glemt det, så må jeg kjøpe blekemiddel i morra. Det kan bli skummelt siden jeg har så mørkt hår nå, og blir det bleka helt i stykker så vet vel de fleste hva som skjer med håret mitt igjen. (Noen som tør å gjette hva jeg gjør da? )

Men, forhåpentligvis blir dette bra, og jeg får både rosa og blått hår. :D

Senere var jeg og kameraten min ute å kjøpte pakker til pakkekalender. Dette har ungene nemlig ønska seg veldig i år, Så da blir det pakkekalender da. Litt gøyere det enn en kjip sjokoladekalender.

Så var ungene hos foreldrene mine over natta, da stakk jeg og kameraten min ut å bare kjørte, og fylte kaffikoppen min på statoil 5 ganger eller no :P Jeg ble hyper i går, noe jeg vanligvis ikke blir av kaffi, menmen :P

I dag har vært daff, jeg fikk høre fra familie at Drømmemannen sin scooter hadde blitt ødelagt. Det er litt skuffende at jeg hører det fra familien istedefor han. For vi hadde en avtale i morra, jeg regner ikke med at det blir noe av siden noen ødelag scooteren.

Jeg er trøtt, sliten og trist i dag. Lov å håpe det er bedre i morra..

Fremmed som vet hvem du er. + masse annet.

Når jeg tok morgen turen med Bamse i dag så møtte jeg på en dame som stoppa og prata.
Var helt tydelig at ho visste hvem foreldrene mine og meg var, og at vi hadde hatt samme rasen før når jeg var liten.. Greia er den at mens jeg står å prater med ho, så tenker jeg i mitt stille sinn "Hvem i all videste verden er du?!?" Og ikke går det ann å forklare utseendesmessig for foreldrene mine hvem det var. For det var standar gammel dame. Kommer til å lure på dette i en evighet. :P Og nei, jeg følte ikke akkurat jeg kunne stoppe opp å si, "Forresten, jeg husker ikke deg." eller noe.

Var innom foreldrene mine en tur i dag også, og ettersom jeg har skjønt så har eldste søstra mi skjønt at jeg ikke ønsker ho velkommen til å delta på ting sammen med meg. Var hvertfall ên lettelse i livet.
Det næmer seg nemlig lanternefest i barnehagen, og ho ville blitt med. Men jeg vil slettes ikke ha ho i nærheten av meg, og aldeles ikke med til barnehagen så ho kan stå å kjefte på meg og ungene forann masse folk.

Drømmemannen, jeg slutter aldri å tenke på han. Og stadig finner jeg noen av lappene han skrev når vi var sammen. Og like vondt gjør det å se de hver gang. Hva gjør jeg med lappene? Jeg beholder de, lar de ligge der jeg fant de. Han så nok den han hang på kjøleskapet i sommer, han virket rar etter å ha gått forbi kjøleskapet. Men han sa ingenting.
Jeg om nær han, jeg la meg inntil skuldra hans litt i går uten at han dyttet meg vekk. Kroppen blir helt nummen av å være nær han. Hode blir lett. Men ett virrvarr av følelser strømmer igjennom hele sjela.
Kjærlighet, noe så stort, som kan være så sinnsykt godt har bare blitt så sinnsykt vondt.
Den kjærligheten som en gang så fantastisk god, har bare blitt en enorm sorg.
En sorg jeg prøver å skjule for han, men som han ganse sikkert ser noe til.
Gleden jeg kjenner når jeg får melding fra han, når jeg venter på at han skal komme bort. Den er like stor som den alltid har vært, bortsett fra at det følger nå en bismak. En smak av tårer, tomhet og frykt. Tårer, tårer av savn og kjærlighet som ikke blir gjengjeldt, Tomhet, den tommeste følelsen man får når ett menneske man elsker og har fått og delt så mye med bare snur og går,  Frykt for at jeg ikke skal være bra nok for å ha det bittelille jeg har.

Jeg har en enorm bekymring inni meg, som involverer kropp.
Kroppen min er ikke bra nok for han, jeg må slanke meg!
Jeg har strekkmerker og kan ikke gjøre noe med det. Hva tenker han for noe fælt om det!?
Sier han hopp, så spør jeg garantert "Hvor høyt??" Og føler jeg ikke hopper høyt nok.

Jeg stever etter å bli bra nok for han. Jeg strekker ikke til.
I fortvilelse tyr jeg noen ganger til smerte for å få vekk indre smerte.
Medusa piercingen min er ett resultat av indre smerte, og nå, nå i noen dager har jeg en trang til å få smerte i form av å tattovere meg selv igjen. Jeg prøver å tenke ut så godt jeg kan å få råd til en tattovering.

Om jeg får det til etterhvert (Kanskje nyåret?), så vil den plasseres på en plass få personer vil like.
Jeg vet pappa kommer til å bli veldig overgitt, rett og slett fordi jeg vil ha en ganske stor på brystet.
Men spiller fint liten rolle hva andre mener, for det er jeg som vil ha det der resten av livet.

Anyways, piercing og tattovering er noe jeg både elsker og bruker for å få fokuset litt vekk fra den indre smerten.

Alfie...

Skjønner meg ikke på statistikken :P

Skjønner meg ikke helt på statistikken til bloggen over publikum. Dette ser merkelig ut :P

Russland  22

Norge 18

USA  8

Tyskland  1

Storbritannia  1

Idag. (skrevet i går!)

Akrev i går, men poste det, det gjorde jeg visst ikke. så det kom i kveld heller.

I dag har det vært litt farting, unger til barnehage, en tur til psykologen, tur med Bamse i skogen, Drømmemannen kom på besøk, og siden mamma har ungene så fik jeg mulighet til å ta meg en tur selvom det er kvelden. Så jeg har fatisk besøkt søstra og niesa mi i kveld. Det var så digg, og samtidig rart siden jeg pleier jo ikke å være ute på denne tiden. :P

Psykologtimen gikk så som så i dag, følte ikke jeg fikk noe ut av det. Men sånn er det vel bare noen ganger. Fikk derimot masse papir å fylle ut.
Digg å gå lang tur med Bamse i skogen i dag, og han viste virkelig hvor flink han er på å finne vann. Han elsker å finne vann og blir kjempe stolt av seg selv. Vittig å se på. =)

Gørr deilig å se drømmemannen igjen. Lenge siden jeg har sett han nå, og jeg kjenner fremdeles at jeg er helt lost i fyren. Og da blir jeg lei meg igjen.. blæææh!! Alt for mye å si om han, følelser og alt egentlig. Men jeg finner ikke rette orda nå.

Gørr digg å kunne besøke noen på kveldstid som man ikke har hengt sammen ordentlig med på lenge.
Og litt synd, litt synd fordi jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det oftere, og fordi det burde ikke gå så lang tid uten å henge ordentlig sammen.



Alfie.

FML, MLIA

Å starte morran med FML og MLIA var ikke så galt, ungene har sett dumt på meg mens jeg har flirt godt. :P 

Today, my father met my boyfriend for the first time at dinner. The only thing he said to him the whole evening was, "Are you circumcised?" FML

Today, I found the same spider which I had let live yesterday hidden in my bath towel. I didn't find it until it was smeared on my face. FML 
Jeg hadde daua!


Today, my girlfriend sent me a sexy picture of herself in my boxers. I thought it would be funny to take a picture of myself in the thong she left in my room and send it to her. She thought it would be funnier on Facebook. FML
LOL!!


Today, my boyfriend and I were having sex. The lights kept on going on and off. Why? The lights are activated by "clap on, clap off." It killed the mood. FML

Today, my friends and I were at the mall and a huge security guard walked by. His phone went off. His ringtone? The Kim Possible beep. New favorite security guard. MLIA

A few days ago, we had our very last day of school, and the teachers held an awards ceremony. The awards, however, were far from academic, with some of the best including 'Boy with the prettiest highlights', 'Girl whose hair is likely to fall out after using too much hair dye' and, my personal favourite, 'Most likely to go to prison for assaulting Justin Bieber'. MLIA.

Today when my big sister, Who is almost 20, met my boyfriend for the first time, she cornered him, pointed a pencil at his chest, and said "Harry Potter or Twilight?" when he didn't emediatly answer she yelled "Crucio!" my boyfriend fell to the floor, screamed in agony and yelled "HARRY POTTER HARRY POTTER!" My sister then backed away, smiled at me and said "he's a keeper." MLIA

 Today at my lunch spiderman came and ate lunch with us. Thank you mysterious spiderman for making lunch a little more exciting MLIA


Tonight I walked out of my friends dorm to see three guys dress in tshirts, shorts, stripped tights and fairy wings. MLIA 

Trøtt og fæl, men høre på at kroppen egentlig vil legge seg det gjør jeg ikke.
Jeg har faktisk nettopp satt på kaffetrakteren, og skal sette meg rett på utsia døra litt. bare for å få noe kald luft, med kaffikoppen min og en røyk.

Det høres for meg ut som en avslappene ting å gjøre nå.
Det meste jeg gjør for tia er lissom bare autopilot. Gir ikke så mye mening, men det trenger det ikke heller..



Trøtte Alfie..

Tankene sniker seg inn..

Jeg sitter med hendene i ansiktet og gnir. Det er ingenting på tv i kveld, det er ingen å prate med.
Jeg vil ha tankene vekk fra huet. Vil ikke tenke på drømmemannen, og vil heller ikke tenke på eldste søstra mi.
Når det er noe gøy på tv så klarer det å være nok til å holde tankene borte ganske lenge.

Leiter som en tulling etter leiligheter langt, langt borte.
Håper å finne noe ganske langt nord. Jeg er veldig innstilt på å ta mitt å reise bort og aldri komme tilbake til sørlandet igjen. Problemene forsvinner kanskje ikke. Folk påstår at problemer bare følger enn, men jeg kommer meg hvertfall vekk fra alt som er så vondt og fullt av minner her. Om jeg virkelig klarer å gjennomføre flytting så langt bort.

Kanskje jeg skulle prøvd å ta nedvask av leilighet igjen siden det ikke er noe på tv?
Kanskje det kunne holde meg litt opptatt fra alle tankene.
Kanskje...

Skulle ønske jeg bodde i eget bygg igjen, så jeg kunne spilt høy musikk uten å tenke på naboer som bor over meg.
Herregud jeg savner leiligheten min, som lå ganske så øde, men var så fin. Som bare var min. Som ikke hadde noen vonde minner knytta til. Min leilighet. Jeg skulle aldri flytta derfra. Jeg angrer hver dag.
Alle sa at jeg ikke kom til å angre, at det kom til å gå over. Men det har ikke gått over, jeg tenker på leiligheten hver dag, jeg bodde der i 3 og ett halvt år, ingen andre hadde bodd der før.
Så sa jeg den opp fordi jeg skulle flytte sammen med en, og der ble jeg kastet ut ifra når han gikk fra meg. Husvertene ville ikke ha meg der med ungene uten han. Det er de verste husvertene jeg har hatt. De lagde ett helvete. Jeg bor enda i samme nabolaget. Jeg flytta faktisk bare over veien og opp bakken.
Jeg har så mye i mot de, at når jeg leverte nøklene så sa jeg til de at jeg aldri ville se eller høre mer fra de.

Så mye bråk som de lagde for meg, og satt meg i en enda kjipere situasjon enn jeg allerede var.
Det var bare flaks at vi kjenner han jeg leier av nå, og at han hadde noe ledig. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg måttet flytte til mamma og pappa. Det er ikke akkurat noe man ønsker. Hverken foreldre eller barnet.

Husverter fra helvete var de rett og slett. 

Veldig glad for at jeg fikk denne leiligheten, jeg visste hvordan den så ut, så jeg sa ja på telefonen uten å ha sett på den. Ene søstra mi har nemlig bodd her før. Den søstra mi som jeg er kjempe god venn med faktisk.
Det eneste som er kjipt med denne leiligheten nå, er at minnene med drømmemannen sitter så godt i veggene.


Helvete, nå tenker jeg for mye på han igjen. jeg må bare få begynt å gjør no så jeg slipper å tenke mer.. Orker det ikke, ikke i dag... Ikke idag..
Bare la meg slippe i dag....


Alfie...

Takk for meg og mitt..

Jeg har en storesøster. Ho er 7år eldre enn meg, når man nærmer seg 30 så ville en trodd at provokasjonslysta ikke er så stor lenger når det gjelder småsøsken. Men det har altså ikke gitt seg på ho. Og aldri kommer det til å gi seg heller, er det noe jeg har lært i livet så er det at ho og en til aldri kommer til å bedre seg i det hele tatt, og alt de tenker på er kun seg selv.

Det er faktisk så ille at jeg ikke orker å være hos foreldrene våre samtidig som ho er der. Jeg prøvde sist nå, for jeg kom nettopp inn døra hjemme. Etter å ha gjort alt galt i oppveksten vår og fremdeles gjør alt galt så er jeg dritt lei. Jeg er så fantastisk lei av å svelge kamel på kamel for den fitta der.

Greia er den også, at det føles ikke en gang ut som om ho er søstra mi. Jeg kan nesten ikke huske at ho bodde hjemme, og når ho flytta ut så så vi ho nesten aldri heller. For ho har alltid bodd langt hjemmefra. Men så bestemte ho seg plutselig for å flytte tilbake til disse kantene.. Jeg husker jeg grua meg, for jeg visste at det kom til å ende opp sånnn som dette.

Ifjor så feirte vi ikke jul med mamma og de en gang pga det kun var krangling mellom meg og ho.
Greit nok, ho skal ikke ha skylda for alt aleine. Men det er faktisk grenser for hva jeg gidder å ta i mot.
Og jeg tviler faktisk på at i år blir noe bedre. Jeg regner faktisk med at jeg og ungene sitter her hjemme å feirer jul bare oss tre i år. Det høres faktisk ut som det beste nå.

Jeg er så jævla lei, av at ho lissom vet så mye bedre enn alle andre, og alt som blir gjort er galt om det ikke er ho selv som gjør det så klart..

Vel. Familieidyll? Neida, det er faktisk en umulighet så lenge vi to må gnues sammen.
Herregud, jeg vil bort herfra.

Unge mødre, blablabla..

Hva er greia med å diskutere unge mødre hele tia egentlig? Og hvorfor lar jeg meg selv begynne å diskutere om det? Alle har en mening om unge mødre, unge mødre har en mening om alle som ikke mener det samme som de og om "eldre" mødre.
Personlig syns jeg faktisk ikke man kan regnes som ung mor når man er 20+, man er da voksen. Joda man får kanskje barn tidligre enn andre. Men ikke direkte ung. Man er mamma, man er voksen.
En på 20 kan ha like mye, mindre eller mer energi enn de på 30+, man kan være en trøtt 20åring, man kan være en trøtt 30åring. Det er ingen fasit på hvilken alder som egner seg best å få barn i. Mange velger selv når de skal begynne å få barn.

Enda så lei jeg er av de diskusjonene, blir jeg ofte engasjert og irriterer meg ofte over hvor ofte folk vil diskutere det.
Og du kan ta deg fanken på at om noen finner ut at du har barn når du har barnefri og er på fest, så vil folk gjerne diskutere det irl.

Alfie..

12timers søvn og fortsatt trøtt.

Jaja, så klarte jeg ikke å være våken i mer enn en timestid i går etter kidsa var lagt. Jeg slukna på sofaen og sov til klokka fire i natt, så har jeg forfjamsa meg inn på rommet og sovet videre til halv ni på morran i dag.
Det var jo ikke akkurat så galent, hadde ikke vondt av det..

Men jeg er fortsatt trøtt. :P  Og veldig glad for at det ikke er noe barnehagestress i dag.

Har egentlig ikke så mye å si i dag. Ikke har jeg drømt noe, ikke har det skjedd noe, og ikke vet jeg at det skal skje noe i dag heller. Tristheten og ensomheten har jeg ikke så veldig lyst til å skrive om før det tar så overhånd at det bare kommer av seg selv. Det er på en måte mye lettere å få sagt ting og bruke de riktige orda når alt bare kommer av seg selv og tårene på en måte skriver for enn.. Om det gikk ann å skjønne...

Ellers er jeg drittlei av regnvær. For det har ikke vært annet enn skya, regn og tåkete den siste tia. Skulle ønske sola titta litt frem. for å gi litt giv..


Men akkurat nå skal kaffi og røyk være min kos.

We found love

[Rihanna]
Yellow diamonds in the light
And we're standing side by side
As your shadow crosses mine
What it takes to come alive

It's the way I’m feeling I just can't deny
But I've gotta let it go

We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place

Shine a light through an open door
Love and life I will divide
Turn away cause I need you more
Feel the heartbeat in my mind

It's the way I'm feeling I just can't deny


But I’ve gotta let it go

We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place

Yellow diamonds in the light
And we're standing side by side
As your shadow crosses mine...

We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place

We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place
We found love in a hopeless place

Hvorfor er alt så tiltak?
Skulle ha shina leiligheten, men faren er stor for at det ikke skjer før i morra.
Skulle shina meg selv også, men ville helst ha shina leiligheten først. Menmen..




Noen betydningsløse og korte innlegg. Men sånn er det bare.

Alfie...

Det var den nattesøvnen..

Jeg klarte jo å sovne på sofaen en timestid, og er nå lysvåken.
Dette vet jeg jo hva betyr, jeg kommer ikke til å få sove igjen med det første.

Og det er egentlig det eneste jeg kunne tenkt meg nå.. Sove...
Orker ikke være våken og lei meg.. Det er så rart, være så nede hele tia.
Hjalp seg jo ikke når Drømmemannen måtte avlyse avtalen vår for i morra heller..

Sovna i en slags sorg, og våkna i samme sorgen.
Faen... Jeg har virkelig ikke noe bedre å si enn faen...

...

Alfie...

Skuffelse..

Drømmemannen er blitt så dårlig at han ikke kan komme i morra alikevel.
Full forståelse for at han ikke orker, men fryktelig skuffa. For jeg gleda meg så til han skulle komme.


Alfie...

I går. Og nå... Og før...

Vel så ble det ingen skriving på meg hverken kvelden jeg hadde tenkt eller i går. Men tia har lissom gått så fort.
I går var jeg hos psykologen, og det gikk jo forsåvidt greit det. Og for første gang fikk jeg faktisk høre at jeg hadde god grunn til å være så sur som jeg er. Jeg ble helt overraska når ho sa det. Og jo mer jeg går dit jo mer finner ho ut og jo fler grunner får jeg til at jeg er som jeg er.

Når jeg kom tilbake i går etter timen min, drassa jeg med meg jentungen hjem, (fikk hjelp til å hente guttungen som va i barnehagen) og så bakte jeg boller. Jeg hadde så sinnsykt lyst på boller! Ungene nekta å spise de pga de var lunkene når de fikk hversin. Menmen, kanskje det heller frister i dag. Men jeg kan heller ikke skryte på meg at dette var en av de gode bakverka mine. :P Jeg hadde mer suker i enn jeg skulle, likevel smakte det mest gjær. :P 

Idag stod jeg og guttungen opp halv sju, riktignok. Han stod opp noe før meg, men vi forsov oss hvertfall ikke i dag, jentungen sover og siden ho er så klein enda så blir ho hjemme i dag også. Jeg får hjelp til å få levert guttungen i barnehagen.
Håper jentungen sover til ho våkner selv, ho hadde hatt godt av å sove lenge i dag.


I morra kommer Drømmemannen på besøk! Jeg gleder meg og gruer meg. Gruer meg fordi jeg rydda lapper av kjøleskapet her en dag og fant en av post-it lappene han hadde skrevet til meg når vi var sammen. Og da funka ikke greia mi med å bare skyve tanker unna lenger.. Alt kom tilbake til meg med en gang. "Du er den jeg vil dele resten av mitt liv med, L.... Jeg elsker deg gullpus!"

En gang jeg skulle på butikken og jeg skreiv handlelapp, så tok han lappen og skreiv "Elsker deg pus" bak lappen. Han har skrevet så mange fine små lapper til meg.
Første gangen han var på besøk hos meg så skreiv han en lapp og klarte å snike den i baklomma mi før han gikk. når han var reist fikk jeg melding om at jeg måtte sjekke lomma mi. og der stod det "visste du at du er helt fantastisk? For det er du!"

Sånne ting bare gjorde alt mye bedre.
At jeg falt enda mer enn jeg trodde var mulig.

Tanken på at jeg aldri får det igjen er så sår at halve kunne vært nok.
Og i går klarte jeg å begynne å grine over han igjen, mens jeg så på søstrene Kardashian.
(Av alle ting).
Jeg klarte ikke stoppe igjen, og la meg hulkene i senga mi. Jeg måtte inn på rommet å legge meg, for jeg hadde lovt guttungen at vi kunne sove sammen i natt.

Alt virker så håpløst uten Drømmemannen. Han fikk meg til å tro at noen ting i det minste skulle bli bedre, for han nekta at det ikke skulle bli det. Han fikk håpet opp. Han trodde på meg, og på ett punkt på oss.
Han, han, han, han. Alt jeg klarer å tenke på er han nå. Alt jeg gjør, har planer om, så dukker han opp. Jeg må minne meg selv på at, "nei, det er ikke sånn det skal være fremover..."
Herregud, hvorfor skal det være så vondt. Skal det ikke snart avta litt?
Ser ikke ut som det, for all del. Jeg haster ikke, jeg bare skulle ønske det slutta å være vondt. Skulle mest av alt ønske at han kom og sa at han gjorde feil valg, og ville tilbake. Men det vet jeg aldri kommer til å skje.
Jeg elsker han så vannvittig. Glemmer aldri den intense kjemien, den sinnsyke energien. Noe så sterkt at INGEN hadde klart å skille oss. Og det som er sykere er jo at faktisk begge hadde sånn. Jeg kan virkelig ikke beskrive det noe bra det som var med oss, for ord er ikke nok, jeg tror faktisk ikke det er mulig å forstå før man kjenner det selv. Jeg hadde ikke forstått det før hvertfall.

Jeg er enda så fortapt i han som det jeg var dagen jeg traff han. Han insisterte på å spille en sang når vi ble sammen. Cee Lo Green - Fool for you

Terapitid igjen snart.

Blææææææærh! Nå er jeg temmelig lei av å hoste, håper det snart blir ferdig.
Imorra er det tid for terapi igjen, og godt er det. Minst en gang i uka skal jeg treffe psykologen min, og det er veldig befreiende at noen gidder å høre på alt jeg har å si, og selvom jeg kan bli så sur på ho at jeg ser rødt så går det fort over og jeg kommer alltid tilbake til timene mine. Det er en der som faktisk ikke bare gidder å høre på alt jeg måtte finne på å si, men som også snakker tilbake med meg. En som kan fotelle meg at det er jo ikke den beste løsninga, en som kan løfte meg opp med å si at det har du rett i.

Igår måtte jeg faktisk ringe til ho i 3min bare pga søndagen, og jeg fikk bekrefta at jeg hadde gjort det rette.
Og dette er noe vi skal snakke mer om i morra.

Jeg har egentlig en hel masse å skrive om, men tror jeg drøyer resten til i kveld. Datteren min har kommet hjem fra barnehagen igjen, for ho ble så dårlig i dag. Så nå må jeg gå å pleie engelen min litt.

OH! Og drømmemannen kommer ut en tur igjen til fredag. Gleder meg masse til å se han. Lyspunkt for meg at han tar seg en tur utover, masse å fortelle han om fra helga som var.


Alfie..

Folk som glaner i vinduene.

Jeg er en pingle når det kommer til å si i fra til naboer om det er noe jeg er misfornøyd med. så omtrent siden jeg flytta inn har jeg bare funnet meg i at det går fremmede folk på utsia vinduene her å lusker når det er mørkt. Men i dag når jeg høte de i grusen stakk jeg hue ut og sa at de ikke hadde noe på min uteplass å gjøre å glo inn i vinduene.

Nei, de leita ette naboen da. Om de kjenner han så burde vel vite hvor han bor. Og uansett så burde de ha folkeskikk nok til å ikke luske rundt å glane på plasser de ikke hører hjemme.

Han fyren jeg snakka til slang noe frekkheter jeg ikke het fikk med meg hva var. Hva er vitsen med å bli frekk i tryne fordi jeg sier at fremmede ikke har noe på plassen min å gjør?

Jeg har flytta ut i stua også, fordi det er så mye styr om natta med at de flyr inn å ut på toppen. (han har inngang over mitt soveromsvindu) Men jeg går ikke å snakker med naboen.. Har ikke lyst til å virke som en sur nabo.. Ikke mer enn nødvendig jaffal.

Men det med folk som tråkker på uteplassen min og glane inn vinduene syns jeg rett og slett er ekkelt, og syns ikke noe om det enkelt og greit. I sommer så var det faktisk noen som stakk huet inn i gangen og leita etter han på toppen mens jeg, ex'n og foreldrene mine satt på utsia.

Jeg bare.. "Ehm, hva gjør dere?"
Ikke noe beklagelse eller noe, når de skjønte at de stakk huet i min leilighet som vi stod på plenen til. (er faktisk ikke vanskelig å skjønne hvilken plass som tilhører hvor her.)

Årh, irritasjon som jeg prøver å bare bite i meg..
Er altså ikke sur nå heller bare så det er sagt, bare litt overgitt... Og jeg burde vel si i fra til naboen om at jeg hadde sett til om han sa i fra til vennene sine at de ikke skulle snoke rundt her og sånn... Men, jeg unngår den delen..

Kan jo ikke ha det greit for lenge om gangen.

Nei, nå har jeg tenkt masse, skrevet masse og tatt vekk igjen.

Jeg er regelrett forbanna, men vil ikke synke ned på det nivået noen der ute ønsker at jeg skal.
Jeg må bare få sagt at jeg blir regelrett FORBANNA. Og er det kamp man vil ha, så er det bare å starte, jeg gir meg ikke. Jeg kjemper. Med alt jeg eier og har.

Without you

i can’t win, i can’t reign
i will never win this game
without you, without you
i am lost, i am vain,
i will never be the same
without you, without you

i won’t run, i won’t fly
i will never make it by
without you, without you
i can’t rest, i can’t fight
all i need is you and i
without you
without you
oh, oh, oh!
you! you! you!
without
you! you! you!
without you
can’t erase, so i’ll take blame
but i can’t accept that we’re estranged
without you, without you
i can’t quit now, this can’t be right
i can’t take one more sleepless night
without you, without you

i won’t soar, i won’t climb
if you’re not here, i’m paralyzed
without you, without you
i can’t look, i’m so blind
i lost my heart, i lost my mind
without you
without you
oh, oh, oh!
you! you! you!
without
you! you! you!
without you
i am lost, i am vain,
i will never be the same
without you, without you
without you

Oi, va en stund redd for at jeg skulle bli frisk.

Ikke så lenge siden så var jeg gørr forkjøla, med feber og heile sullamidten.
Var ett øyeblikk nå redd for at jeg skulle være frisk nå -.-
I går våkna jeg med sår hals, og i dag våkner jeg med å hoste ett ekkelt slimhoste og med gørr vondt i hode.

Tydeligvis, så syns kroppen min det er veldig morsomt å være dårlig. (blir jeg verre med slimhosta så _skal_ jeg til en lege å få meg noe cosylan. (hostesaft.)

Muligens ut i kveld å kikke litt igjen,
Skal hvertfall ha ett lager av ibux med meg overalt jeg skal i nærmeste fremtid. :P
Hurra for det!



Alfie!

Gjengen min.

Vært med gjengen min! Vi har faktisk ikke gjort noe spennende i det hele tatt, men herregud som vi har ledd, skikkelig koffert humor, har ikke sett folka på lenge, og det er merkelig å kjenne at noe som har mangla plutselig detter på plass.
Forhåpentligvis blir det noe "bikkjetreff" med noen i morra, var snakk om det, men aner jo ikke hva vi kommer fram til i morra. Ellers så ser jeg de antageligvis uten bikkjer i morra kveld. :P

Jeg er trøtt, vondt i hode og utslitt trøtt. Men skal stappe i meg noe for før jeg går å kveiler.
Om vi treffes på dagen med bikkjene i morra vil jeg knipse litt bilder av hundene. Så kanskje det kommer ut noe bilder på natt til søndag eller søndagskveld.

Hode mitt har hatt fri i noen timer i kveld, og det har vært godt.
Herlig gjeng, med en sinnsyk humor jeg bare digger. =)

Freak! Eller bare meg selv. (bilde)

Ja, er no nesten det jeg er. :P
Og da tenker jeg på hvordan folk kanskje ser på meg da, selvom jeg ikke vet. Jeg har bare mine egene tanker om det folk kanskje tenker når de stirrer på meg.

Jeg har en kjærlighet for tattoveringer og piercinger. Nå har jeg 8tattoveringer og 7 piercinger, der 5 av de er midt i tryne mitt. Og det siser seg selv at barn syns dette ser spesielt ut så de glaner, og det bare smiler jeg. Derimot, når folk på min alder og eldre glaner mens vi passerer tilfeldig på gata, da mener jeg glane som at huet snur mens de går andre veien. De tror jeg tenker sitt om meg. Og kanskje enda mer om jeg går med to unger som kaller meg mamma. Jeg er jo bare meg selv, og ser helt normal ut for barna mine.

Vel, jeg ser _egentlig_ helt normal ut. Her er mine piercinger.

Cheeks, medusa, tunga (men den ser man jo ikke hele tia :P ) og septum.
Har utvida høyre øre til 8mm (om ikke jeg husker feil) og venstre holder jeg på med, men kun kommet til 4mm.

Ingen av tattoveingene mine kan syns om jeg ha på meg lange ermer.

Pappa har 9 tattoveringer, og jeg vil gjerne ha fler enn han, selv synes han at jeg har mer enn nok nå siden jeg er jente :P Menmen, han sier aldri ett vondt eller galt ord om meg og blekket eller piercingene mine. Han legger faktisk ikke merke til om jeg får ny piercing lenger. Er bare en månedstid siden jeg kom med medusa nysatt, ingen merka noe før jeg sa det selv :P

På tross av at jeg har alt jeg har av kroppsmodifikasjoner, så ønsker jeg meg mer. Får ikke nok.
Og jeg har en grusom sprøyteskrekk.
Gruer meg alltid fælt når jeg skal ta noe nytt, men trekker meg aldri., er det derimot snakk om en liten blodprøve må jeg overtales lenge, og jeg sipper! :P Jeg syns bare det er vittig, det synes ikke leger og sykepleiere :P

Jeg var hos psykologen min i dag også, tro ho prøvde seg på en få meg sinna metode, men det funker dårlig.
Blir jeg sur på folk blir jeg ofte unnvikende og lukker meg i mitt eget lille skall. Kommer fram igjen når det passer meg selv.
Selvom jeg er sur så slutter jeg ikke å gå dit, har time igjen til onsdag og får tett oppfølgning siden jeg har tatt samlivsbruddet så tungt, og siden jeg legger så mye skyld på meg selv uten å vite 100% at det er min feil.
Ja, jeg har faktisk trengt ordentlig oppfølgning, pga den intense kjærligheten jeg har for drømmemannen og for sjokket jeg fikk over bruddet.. Alt rundt det. Begynte hos psykolog før dette skjedde, men fikk ekstra oppfølgning etter det skjedde.

I kveld har jeg barnefri, ungene er hos faren sin. Gud å de gleda seg til å se pappan sin igjen, de snakker kun om han når det nærmer seg samvær og uka etter samværet har vært. Så når de koser seg hos pappan sin og familien på farsiden, skal jeg benytte sjansen til å ut å glane og kjøre litt med ei venninne. Lenge siden jeg har sett ho, alt for lenge siden egentlig. Skal bli digg å henge med ho igjen.

Skal også benytte barnefrien til å gå masse tur med bikkja i skogen lenge. Bare meg og bamse!
Kom over ett bilde fra første dagen hans i vårt hjem forresseten, det er tatt med webcam så er litt dårlig, men jøsseland så liten han er der! SEEEEEEE! :P

Oppi sofaen og greier :P 8 uker 11kg

Alfiie!

Ønske å begynne på nytt.

Nei! Hadde jeg vært rik (og modig nok) hadde jeg tatt med meg ungene og dyra og flytta langt avgårde, fant en drøm av en leilighet , til ikke en så drømmepris langt vekk herfra.

Tenk å komme seg vekk fra alt som er vondt, alle minnene, bare alt.
For en ro, opplevelse...

Det hadde ikke vært meg imot.

Det blir lissom ikke noe mer givende å være her nede, skjer så mye rart hele tia. Vil bare vekk fra alt som skjer. Orker ikke takle alt, og strengtatt skal jeg ikke behøve å ha noe av det som skjer her heller i livet mitt.
Alle kan bli gal av å måtte ha med det å gjøre, uten å gå noe særlig inn på det.. Men.. Nei, vet ikke.
Visse ting skal man kunne slippe når man er voksen og lever sitt eget liv.

Jeg skulle ønske jeg turte å begynne på nytt med min lille familie på ett helt nytt sted.
Det er ett av mine store ønsker.

Likevel er det mer enn min mangel på modighet som holder meg igjen, for jeg vil ikke miste det lille jeg har med drømmemannen min nå heller. Jeg trenger det lille jeg får av oppmerksomhet. Ungene, tenk for en stor omveltning. Mitt eget ønske kan ikke gå foran ungene.


Alfiie... 

Hu og hei

Skulle ikke forsove oss i dag nei, vel, det greide vi.
Fort samle sammen noe niste, få ungene til  kle på seg og stappe no for i tryne, fore bikkja og dra den med oss.
Herregud, jeg gruer meg til høsten og det er skolestart, da kan vi jo ikke komme for seint. Kan bli en jill høst det :P

Håper så veldig at det kommer inn noen penger i morra, lov å håpe, men realistisk sett så kommer de vel ikke enda.
Ting begynner egentlig bra for tia, jeg begynner ikke dagen med å tenke nevneverdig mye på drømmemannen, det blir gradvis verre og verre utover dagen og kvelden. Natta når jeg skal legge meg. Føler meg sliten av det egentlig, men selvom jeg blir sliten får jeg ikke sove noe mer, og klarer ikke legge fra meg tankene.
Føler meg virkelig grusom, er det mulig at jeg faktisk er så grusom? Ja, det er jo fatisk mulig. Men såfall, jeg vil jo ikke være sånn. Må finne en en måte å endre det på.

Endres til det bedre...

Alfiie

Avslappende når drømmemannen er her.

Alt er så avslappende i hode når drømmemannen er her. Herregud, blir helt stille og rolig innvendig.
Og denne gangen klarte jeg å la være å grine når han reiste! Noe jeg ett øyeblikk ikke trodde var mulig å holde igjen. jeg klarte  å holde tårene borte mens han stod i gangen.

Akuratt nå, så skal jeg holde så godt jeg kan tårene tilbake.
Bare tenke på å komme meg igjennom dagen i morgen.
Ungene sover, katten og bikkja sover, nå er det snart min tur.
Ikke tenke noe særlig, ant enn at vi ikke må forsove oss i morgen også, orker ikke enda en haste til barnehagen dag.

Frøken drukna rotte og Herr drukna bjørn.

Høydepunktet i dag blir absolutt av dømmemannen kommer på besøk. Noe som gjør meg glad akkurat nå.
Så har vi den at jeg er flink til å krangle og blir litt sur når flere hint ikke blir tatt, noe som fører til at jeg er litt deppings også.

Ikke nok med at jeg allerede har rukket  bli sur i dag, vi forsov oss på morran i dag, dårlig tid + regn og ingen av oss hadde regntøy.. hurra. (ungenes hang i barnehagen og jeg har ikke.)
Fikk tatt en runde med bikkja etter at ungene var levert og vips, så kom jeg hjem å så ut som en drukna rotte. (bikkja ser ut som en drukna bjørn) Veldig lekkert kan man tro, men ikke ant  forvente når man må gå med joggesko i regnet.
Og hjemme står oppvasken og bare venter på å bli tatt, virkelig ikke på humør til husarbeid, men må jo. Gjør seg jo ikke selv. Men før jeg gjør noe så skal jeg ha kaffi og røyk i fred og ro.

Helga skjer det heller ikke noe gøy. De fleste skal vel på fylla, noe jeg ikke gidder å være med på, føler meg absolutt ikke klar til å innta alkohol.

Merker jeg er skuffa, over mannfolk. Herregud, så mye klaging på mannfolk det skal bli på denne bloggen. Jeg hater ikke mannfolk, jeg har bare mista troa på de. Ingen tør sjanse, eller. Kanskje de tør sjanse en gang, så tør de aldri igjen. Noe som er gørr skuffendes...
Ingen klarer å binde seg lenger heller, det er akkurat som om de er redde. Hvorfor, aner jeg ikke. Men er sånn det virker..
Det som skuffer veldig, er jo faktumet at de du trodde ville ta noen sjanser ikke gjør det.

Hva gjør dere?

Haff.... Hva gjør dere egentlig når dere sliter med ting? Hva gjør dere for å komme igjennom dagene og kveldene? Noen tips? Jeg har jo endevendt leiligheten, så rydding/ommøblering er allerede prøvd.

(Om dere legger merke til noen ord som ser ut til å mangle bokstaver, så prøv å legg til en R eller en K. disse bokstavene er nemlig tarda på min PC, så er ikke alltid de gidder å virke, og ikke alltid jeg får med meg at de mangler... )

Gretten...Så bare baller det seg på...

Blir fort gretten i dag. Tenker alt for mye på drømmemannen i dag. Ungene maser, og andre ting er ikke helt stabilt heller.
Blir stressa...
Åssen skal jeg komme tåreløs igjennom dagen tro...
Herregud, jeg er så egoistisk. tener så på hvor urettfedig det er fordi denne dagen ble tatt fra meg. Dagen der jeg skulle gjøre det beste jeg kunne for å gi han en spesiell og fin dag. Han gjorde min dag så spesiell, virkelig alt han visste jeg ble glad for. Så får ikke jeg gjøre det tilbake...
Egoistiske tanker, som ikke gir seg.



2uker... Jeg klarer ikke skjønne det...
Husker jeg sa til han at jeg syns det var begtryggende å vite at han hadde langvaige forhold bak seg. Og husker han sa at det ikke var så betryggende at jeg kun hadde hatt ett forhold bak meg som bare varte halvannet år..
Så gikk han etter 2uker..
Jeg begynner å lure på hva som er så ille med meg, klarer å få mannfolk som i bunn og grunn ønsker seg barn og familie, hele pakka, til å ikke ønske seg dette likevel lenger..
Samtidig vil jeg ikke vite hva det er som gjør at jeg er så ille heller..

Drømmemann... Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg alt du ønsket og ville ha, og så mye mer.
Jeg ha så mye mer å gi, si, vise, gjøre. Men det spiller ingenrolle for deg lenger.
Det gjør så vondt. Savnet etter deg er så stort, så dypt. Du er så sinnsykt fantastisk. Du aner det ikke selv en gang. Husker så alt for godt hvordan du så på meg når du sa at du elsket meg.
Første gangen du sa du elsket meg. I leiligheten din, bare oss to der. Så totalt hengvien..
Måten du var på, så på meg på, viet meg alt. Ingen har noen gang gjort sånn før, ingen kan komme i nærheten av det du var.. Er...
Måten du ville alt med meg, ingen har noen gang villet så mye med meg, eller virket så seriøs på ALT.
Aldri har jeg blitt tatt inn i en familie som jeg ble tatt inn i din.
Jeg hadde så tro på oss, på deg.
Aldri trodd på noe så sterkt som jeg har trodd på oss..

Det er så vondt å ikke kunne være nær deg, å ikke kunne kysse deg, å ikke kunne holde rundt deg, å ikke kunne bli holdt rundt av deg. .
Jeg elsker deg fremdeles like høyt som jeg har gjort hele tia. Det gir seg ikke, følelsene mine forsvinner ikke, falmer ikke. Du er den eneste ene.
Drømmemann...

Jeg sier jo ikke alt dette til deg, men akkurat på dette punktet kjenner jeg deg, og du kjenner meg.
Jeg vet at du vet der er sånn.


Alfie....

Bamseladden min

 Ett sove tryne av en annen verden.

 Og jeg vil sove akkuraaaaaat, HER! Og der ble han ganske lenge. her var nok ikke mer enn 10uker tenker jeg.

 Sitter å venter, selvom man gå uten bånd så vil man ikke gå lenger enn det alene.

De to siste bildene her er de nyeste bildene, her er an 4mnd.

Min firbeinte hjerteknuser, på denne lille snutten her var han ganske fersk i hjemmet. kan ikke ha vært mer enn litt over ni uker.
Kan legge ut nyere bilder etterhvert om noen vil se han mer.

Han vokser fort, håper jeg kan ta han med til dyrlegen for å veie han snart, for nå er han så tung at lille meg ikke klarer å løfte han lenger og ikke gidder han å være stille nok heller til at pappa kan stå på badevekta med han heller. Han er nok 30kg + nå, og når jeg fikk han var han 11kg og 8 uker.

Alfie.

Nesten vinter jo

Grøss, det er jo nesten vinter jo. :S
Det er litt deprimerende når det er mørkt før ungene legger seg om kvelden, og fremdeles er mørkt når vi må stå opp, pluss kulda. Herregud, så kaldt det er. Hjelper ikke at jeg er en ganske frysen person.
Ønsker meg litt sol jeg, skal dte være kaldt kan hvertfall sola skinne litt. Vært skya en stund nå, og jeg syns det hjelper på sjel og sinn med litt sol. *drømme*

Når jeg nevner drømme. Drømmemannen har bursdag i dag, eneste jeg kan gjøre er å sende en gratulerer melding til han. Og egentlig hadde jeg planer om både det ene og det andre for i dag...
Det er så rart å sitte her å tenke på at jeg ikke får gjort noe til han i dag likevel. Rart å sitte med kaffikoppen på kjøkkenet alene, og bare ha tanken på han. Ingenting annet.
Han kommer på besøk i morgen da. Så da får jeg bake ett eller anna, så får han noe selvom det ikke blir på langt nær alt jeg hadde tenkt og ville..
Og ungene får gi han baksten, så blir de krye over å gi han noe.

Noen som vil hjelpe meg å tro at dagen i dag blir bra? Og at tankene ikke skal fly for mye på drømmemannen? Idag blir en fin dag Alfie... Idag bli en bra dag...
Om ingen andre sier det, så sier jeg det hvertfall selv. Må overbevise meg selv om det, må prøve hvertfall.

Antageligvis kommer det noen sutregloser fra meg, om hvor grusomt jeg har det. for jeg ble veldig tankefull nå. Jeg blir heller positivt overrasket om det ikke kommer noen sutring fra meg i dag.


Jeg gir meg for  akkurat nå, ser igjennom noen bilder av Bamse og ser om jeg finner noe jeg kan legge ut siden det ble etterlyst.

Alfie...

helt normale ting å gjør klokka tre om natta.

det er midt på natta, jeg sitter med mobilen og skriver i en liten pause jeg har. tankene går nemlig i ett kjør. så hva gjør man for å holde tankene unna da. joda, jeg ommøblerer og vasker plasser jeg vanligvis omtrent aldri vasker. tror jeg har endevendt hele stua. hurra, jaja, lov å håpe det blir greit uansett... det ekle er at nå er leiligheten kun prega av meg selv. typisk alfiehjem. ja, jeg syns det er ekkelt. for jeg føler ikke det bare er mitt, føler fremdeles det er drømmemannen sitt også.. hmm...

håper ungene liker forrandringen hvertfall, da har jeg hvertfall gjort fler enn bare meg selv litt fornøyd. har lyst til å bli ferdig med å gjøre dette i natt, men det er kanskje tvilsomt i og med at det fort blir mye rot av å endevende en stue som brukes av en litt rotete voksen, en litt rotete jente, og en veldig rotete gutt. pluss at jeg har ganske mye ting egentlig, dilldall, lys, pynteting, minner jeg har tatt vare på. ja, jeg har egentlig veldig mye forskjellig og en liten leilighet. menmen, ordnings blir det vel etterhvert, uansett om jeg bruker en natt eller to på det.


alfie

Sur på meg selv.

Jeg kjenner jeg begynner å bli sur på meg selv nå jeg spiser.
Jeg har begynt å få sult følelse etter en stund uten, og smått har jeg spist noen ganger.
Men nå blir jeg sur når jeg gir etter, jeg har ikke lyst til å gå opp de kiloene jeg har gått ned den siste tiden. Og jeg vet at jeg kommer til å gå de opp om jeg gir etter for mat hele tia.

Teit nok, så blir jeg faktisk sur fordi jeg er så sur også.
Det har bare slått igjen på meg selv å være så sur selvom det har gått hardt utover andre også.
Og sta som jeg er, og så stor stoltheten min er så nekter jeg å si noe til de det har gått utover.


Jeg skulle egentlig på skrillex i november, og har gleda meg psycko mye til det.
Men så ble jeg av en eller anna teit grunn jeg ikke aner selv en gang drit sur og nekter å gå likevel.
Dette går utover meg selv og kameraten min som jeg skulle dit med. Likevel, nekter jeg å svelge stoltheten min. Humøret mitt er så ustabilt at det er vondt for tia. Presterte å si at om det skulle bli noe så måtte det jævlig god overtalelse til.(Noe som ikke skjer.)
Selvom vi har vært gode venner nå, så snakker vi faktisk veldig lite nå, og i dag, ikke snakket noenting. Så vennskapet er nok lagt dødt.

Har ikke hatt en grei dag i dag i det hele tatt, og tenker det skal bli godt at den snart er over. Håpe på bedre i morgen.


Har også sendt melding til drømmemannen min i dag, men ikke fått noe svar. Regner med at han er lei av meldinger fra meg, selvom jeg har prøvd så godt jeg kan å ikke snede så mye meldinger til han. Jeg føler jeg prøver for hans skyld å gi han fred fra meg. Jeg sender ikke meldinger til han hver dag, og sjeldent jeg sender mer enn ett par meldinger.
Skulle ønske jeg kunne gi han hele verden og mer. Virkelig.
Herre gud jeg savner han, nærheten hans, kysset hans, klemmene hans, stemmen... alt.

....


Alfie...

Ryddestart på dagen.

Blir i dag en god dag, uansett hvor mye jeg sier til meg selv at den blir god?
Dagen starta ikke så fint, sønnen min hadde våkna før meg og syns det var gøy å snike seg rundt å tømme ut ting på badet. gudene må vite hvorfor dette er så himla gøy.

Jeg har litt av en rydde jobb foran meg, og ekstra rydding var ikke akkurat det jeg ønsket meg.

Natta som var, var ektremt tom. ble sittende våken en stund og glante på tv, smilte litt om det var noe halv vittig, men med en gang jeg smilte kom påminnelsen om alt jeg har smilt for i vår og sommer.
Det ble lissom meningsløst å smile pga noe på tv da.

Idag er det middag hos foreldrene mine. Må nesten pille meg nedover en tur da.
Alt føles egentlig ganske meningsløst i dag, så jeg har ikke så mye å dele heller når det er sånn..
Får ta kaffikoppen min og holde meg i den virkelige verden litt heller.

Alfie.

Dagen i dag, og litt deppings,, =/

Tusla avgårde med en overraskene omgjengelig valp i dag, når vi kom oss opp til skogen jeg tenkte vi skulle og jeg slapp han løs for å løpe litt av seg, ble han bare hengende rundt meg. Akkurat som "hvor skal du nå?" , han gikk litt i forveien, så venta på meg så måtte jeg gå i forveien. Men så fant han seg en dam, og finner Bamse seg en dam så MÅ den bades i. Han stor koser seg uansett hvor lite eller mye vann han finner.

Nedi her fant han vann som han vassa i.
Ble ikke mye tid til tenking i skogen, og det var kanskje like greit.

Ble likevel på gråten mens jeg var hos foreldrene mine istad, klarte å holde igjen. Men det var nære på.
Når vi kom hjem og ungene fikk lagt seg bare gikk jeg tomt rundt i leiligheten, lå litt på sofaen, uten en tanke. Men likevel med gråten rett rundt hjørnet.

Blir sittende å tenke litt etterhvert. Drømmemannen har gjort så godt han kan for at det ikke skal være så alt for vondt for meg. Han tok ikke med seg annet ett par klær når han reiste, det tok noen uker før han hentet pc'n sin, og da var det fordi han fikk ett spill han har ventet og gledet seg drit lenge til. Han hentet ikke resten av tinga sine før det var gått ganske nøyaktig en måned etter bruddet.

Jeg kommer for alltid til å hate 15, 16 og 17ende... Natt til 17ende traff jeg han for første gang(og det smalt en intens kjemi man bare tror finnes i fantasier), 16ende ble vi sammen, 15ende dro han fra meg, og igjen, 17ende hentet han alle tingene sine og flyttet til ny leilighet.

Jeg har felt så mange tårer, og jeg vet at enda fler vil det bli.
Det er så vondt, jeg elsker han så intenst, jeg husker løftene og svergelsene han kom med, ønskene han sa han hadde for oss. "åh, kan ikke vil gjør sånn og sånn en gang?" "jeg har funnet drømmehuset vårt"
Det var så mye han ville vi skulle gjøre sammen, og det var så mye han lovte ungene mine. "Jeg skal aldri gå fra dere."
Datteren min er glad i å lage ting, rett og slett barnekunst. En dag i sommer gikk han til datteren min og sa, "En dag, så skal jeg kjøpe hus til oss, så skal du få ditt eget kunstrom!" (Helt seriøs, og med glød sa han dette til henne.) Hun strålte av lykke.

"kan ikke vi tattovere oss sammen en gang?, kan ikke vi ha kjæresteringer?" "Vi må ta kjærestebilder hos fotograf!"

I sommer skulle vi på ett familieselskap som var så langt unna at min far måtte kjøre oss. Bilen full og avgårde. Der møter min far foreldrene hans, ja, egentlig hele slekta. Og moren hans sier til pappa, "Dette er det beste som kunne skjedd, han har aldri ønsket seg noe så mye som han ønsket en familie og alt han fikk med meg."

Det var drømmemannen som insisterte på å treffe barna mine, søstrene mine,familien. Han insisterte på at jeg skulle treffe familien hans. Han dro meg inn i alt, og jeg har aldri (ja faktisk,aldri), vært så involvert i en kjæreste før. Det var godt, jeg tenkte det var bra, herregud. Dette viser jo hvor seriøst alt er. Jeg var egentlig overlykkelig. Vi hadde bra kontakt med familien hans, og med min. Til og med min eldste søster likte han, og DA er det bra da. Og etter hva jeg hørte så likte familien hans meg også.

Han klarte å lire ut av seg at det skjedde nok noe mer snart, og da måtte bestevenninna mi hjelpe han. (På ett punkt ville han faktisk fri til meg.)

Jeg har skrevet så mye, uten å felle en tåre til nå. Sikkert fordi jeg har snakket mye om det før, og nå kan jeg lukke det ute til jeg er i senga.

Herregud, vi kjøpte tørketrommel til 6500,- en uke før han dro....
Vi rakk så mye på så kort tid... Ungene spør fremdeles etter han. maser om kveldene, "hvor er han?" "Når kommer han?"
Kan ikke si så mye, med klump i halsen sier jeg at han er hjemme der han bor nå, og at han kommer på besøk når han har tid.
Og det gjør han, han er ute å besøker oss. Han er ikke annet enn snill, han er glad i ungene og ungene er glad i han. Og jeg er veldig glad for at han ikke bare stikker helt avgårde.
Sist han var her klarte jeg ikke holde tårene tilbake når han dro, ungene sov så de merka det ikke. Men fanken. Jeg skulle jo ikke grine mer forran han, det hadde jeg bestemt meg for, for lenge siden. Jeg klarte å holde det meste tilbake til han var reist. Heldigvis, visst ikke så hadde han vel trukket seg enda mer tilbake enn han allerede har gjort.

Nei, plutselig ble det nå tomt i hode mitt igjen. Vet ikke hva mer jeg skal si nå. Kommer jeg på noe plutselig igjen så setter jeg meg ned å skriver igjen, uansett om det er tre på natta eller midt på dagen..
Men akkurat nå, så må jeg ha litt alfie-tid. Som jeg har hver kveld.

Alfie.