Tankene sniker seg inn..

Jeg sitter med hendene i ansiktet og gnir. Det er ingenting på tv i kveld, det er ingen å prate med.
Jeg vil ha tankene vekk fra huet. Vil ikke tenke på drømmemannen, og vil heller ikke tenke på eldste søstra mi.
Når det er noe gøy på tv så klarer det å være nok til å holde tankene borte ganske lenge.

Leiter som en tulling etter leiligheter langt, langt borte.
Håper å finne noe ganske langt nord. Jeg er veldig innstilt på å ta mitt å reise bort og aldri komme tilbake til sørlandet igjen. Problemene forsvinner kanskje ikke. Folk påstår at problemer bare følger enn, men jeg kommer meg hvertfall vekk fra alt som er så vondt og fullt av minner her. Om jeg virkelig klarer å gjennomføre flytting så langt bort.

Kanskje jeg skulle prøvd å ta nedvask av leilighet igjen siden det ikke er noe på tv?
Kanskje det kunne holde meg litt opptatt fra alle tankene.
Kanskje...

Skulle ønske jeg bodde i eget bygg igjen, så jeg kunne spilt høy musikk uten å tenke på naboer som bor over meg.
Herregud jeg savner leiligheten min, som lå ganske så øde, men var så fin. Som bare var min. Som ikke hadde noen vonde minner knytta til. Min leilighet. Jeg skulle aldri flytta derfra. Jeg angrer hver dag.
Alle sa at jeg ikke kom til å angre, at det kom til å gå over. Men det har ikke gått over, jeg tenker på leiligheten hver dag, jeg bodde der i 3 og ett halvt år, ingen andre hadde bodd der før.
Så sa jeg den opp fordi jeg skulle flytte sammen med en, og der ble jeg kastet ut ifra når han gikk fra meg. Husvertene ville ikke ha meg der med ungene uten han. Det er de verste husvertene jeg har hatt. De lagde ett helvete. Jeg bor enda i samme nabolaget. Jeg flytta faktisk bare over veien og opp bakken.
Jeg har så mye i mot de, at når jeg leverte nøklene så sa jeg til de at jeg aldri ville se eller høre mer fra de.

Så mye bråk som de lagde for meg, og satt meg i en enda kjipere situasjon enn jeg allerede var.
Det var bare flaks at vi kjenner han jeg leier av nå, og at han hadde noe ledig. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg måttet flytte til mamma og pappa. Det er ikke akkurat noe man ønsker. Hverken foreldre eller barnet.

Husverter fra helvete var de rett og slett. 

Veldig glad for at jeg fikk denne leiligheten, jeg visste hvordan den så ut, så jeg sa ja på telefonen uten å ha sett på den. Ene søstra mi har nemlig bodd her før. Den søstra mi som jeg er kjempe god venn med faktisk.
Det eneste som er kjipt med denne leiligheten nå, er at minnene med drømmemannen sitter så godt i veggene.


Helvete, nå tenker jeg for mye på han igjen. jeg må bare få begynt å gjør no så jeg slipper å tenke mer.. Orker det ikke, ikke i dag... Ikke idag..
Bare la meg slippe i dag....


Alfie...