Og da tenker jeg på hvordan folk kanskje ser på meg da, selvom jeg ikke vet. Jeg har bare mine egene tanker om det folk kanskje tenker når de stirrer på meg.
Jeg har en kjærlighet for tattoveringer og piercinger. Nå har jeg 8tattoveringer og 7 piercinger, der 5 av de er midt i tryne mitt. Og det siser seg selv at barn syns dette ser spesielt ut så de glaner, og det bare smiler jeg. Derimot, når folk på min alder og eldre glaner mens vi passerer tilfeldig på gata, da mener jeg glane som at huet snur mens de går andre veien. De tror jeg tenker sitt om meg. Og kanskje enda mer om jeg går med to unger som kaller meg mamma. Jeg er jo bare meg selv, og ser helt normal ut for barna mine.
Vel, jeg ser _egentlig_ helt normal ut. Her er mine piercinger.
Har utvida høyre øre til 8mm (om ikke jeg husker feil) og venstre holder jeg på med, men kun kommet til 4mm.
Ingen av tattoveingene mine kan syns om jeg ha på meg lange ermer.
Pappa har 9 tattoveringer, og jeg vil gjerne ha fler enn han, selv synes han at jeg har mer enn nok nå siden jeg er jente :P Menmen, han sier aldri ett vondt eller galt ord om meg og blekket eller piercingene mine. Han legger faktisk ikke merke til om jeg får ny piercing lenger. Er bare en månedstid siden jeg kom med medusa nysatt, ingen merka noe før jeg sa det selv :P
På tross av at jeg har alt jeg har av kroppsmodifikasjoner, så ønsker jeg meg mer. Får ikke nok.
Og jeg har en grusom sprøyteskrekk.
Gruer meg alltid fælt når jeg skal ta noe nytt, men trekker meg aldri., er det derimot snakk om en liten blodprøve må jeg overtales lenge, og jeg sipper! :P Jeg syns bare det er vittig, det synes ikke leger og sykepleiere :P
Jeg var hos psykologen min i dag også, tro ho prøvde seg på en få meg sinna metode, men det funker dårlig.
Blir jeg sur på folk blir jeg ofte unnvikende og lukker meg i mitt eget lille skall. Kommer fram igjen når det passer meg selv.
Selvom jeg er sur så slutter jeg ikke å gå dit, har time igjen til onsdag og får tett oppfølgning siden jeg har tatt samlivsbruddet så tungt, og siden jeg legger så mye skyld på meg selv uten å vite 100% at det er min feil.
Ja, jeg har faktisk trengt ordentlig oppfølgning, pga den intense kjærligheten jeg har for drømmemannen og for sjokket jeg fikk over bruddet.. Alt rundt det. Begynte hos psykolog før dette skjedde, men fikk ekstra oppfølgning etter det skjedde.
I kveld har jeg barnefri, ungene er hos faren sin. Gud å de gleda seg til å se pappan sin igjen, de snakker kun om han når det nærmer seg samvær og uka etter samværet har vært. Så når de koser seg hos pappan sin og familien på farsiden, skal jeg benytte sjansen til å ut å glane og kjøre litt med ei venninne. Lenge siden jeg har sett ho, alt for lenge siden egentlig. Skal bli digg å henge med ho igjen.
Skal også benytte barnefrien til å gå masse tur med bikkja i skogen lenge. Bare meg og bamse!
Kom over ett bilde fra første dagen hans i vårt hjem forresseten, det er tatt med webcam så er litt dårlig, men jøsseland så liten han er der! SEEEEEEE! :P
Alfiie!
Jeg har alltid syns du har vært utrolig tøff, du har turt å være deg selv helt ut til fingerspissene alltid (hvertfall som jeg har kjent deg ;) )
SvarSlettHa en fin barnefri dag :D
Still am! :P Men nå har du kjent meg lenge da.
SvarSlettFolk som ikke kjenner meg ser noen ganger ut som de holder på å knekke nakken.
Men takk Silje, det er aboslutt ikke vondt å høre.
Takk, håper du får en fin dag også (innom å snoker på bloggen av og til) =)
Jøsses :) er ikke så veldig fan av piercinger, men det ser ikke så værst ut. Jeg mener nå kanskje det er litt for mye, men mal og stikk til du er fornøyd.
SvarSlettJa bamse så jo litt mindre ut der, han. Hvor mange uker er han nå?
Og enda vil jeg ha mer, vurderer noe i underleppe også siden de på studioet begynte å snakke om det. :P Folk får jo mene og tro hva de vil om tattoveringer og piercinger, ikke mitt poblem om ikke de liker meg pga det jeg liker. Ikke verre enn å ikke ha noe med hverandre å gjør :P
SvarSlettVar sammen (og samboer) med en fyr som ikke likte tattoveringer og piercinger i halvannet å faktisk. Han fikk litt mer sansen for det etterhvert, men ikke noe veldig :P
Skal vi se, han er født midt i juni, ca 18-19uker om jeg ikke tar helt feil. Snart 5mnd da? Surre hue midt på natta.