Nei! Hadde jeg vært rik (og modig nok) hadde jeg tatt med meg ungene og dyra og flytta langt avgårde, fant en drøm av en leilighet , til ikke en så drømmepris langt vekk herfra.
Tenk å komme seg vekk fra alt som er vondt, alle minnene, bare alt.
For en ro, opplevelse...
Det hadde ikke vært meg imot.
Det blir lissom ikke noe mer givende å være her nede, skjer så mye rart hele tia. Vil bare vekk fra alt som skjer. Orker ikke takle alt, og strengtatt skal jeg ikke behøve å ha noe av det som skjer her heller i livet mitt.
Alle kan bli gal av å måtte ha med det å gjøre, uten å gå noe særlig inn på det.. Men.. Nei, vet ikke.
Visse ting skal man kunne slippe når man er voksen og lever sitt eget liv.
Jeg skulle ønske jeg turte å begynne på nytt med min lille familie på ett helt nytt sted.
Det er ett av mine store ønsker.
Likevel er det mer enn min mangel på modighet som holder meg igjen, for jeg vil ikke miste det lille jeg har med drømmemannen min nå heller. Jeg trenger det lille jeg får av oppmerksomhet. Ungene, tenk for en stor omveltning. Mitt eget ønske kan ikke gå foran ungene.
Alfiie...
Ja har tenkt tanken på å dra langt vekk noen ganger...men her har ofte tankene gått til sørlandet, da...åh, for en idyll...båtliv og sol...det er jo noe å fantasere om mot vinteren...sikkert fint...
SvarSlettDet er ikke så fantastis her nede. Tror de fleste som ikke bor her ser en idyll vi ikke ser.
SvarSlettJasså? Hvorfor beskriver de det så fint da?
SvarSlettFordi sørlendinger liker å skryte?
SvarSlettJeg ser hvertfall ikke den veldige idyllen.
Men det er klart, hver sin plass, hver sin sjarm.